De fleste ledere vet at psykisk helse på jobben er viktig. Færre vet hva det faktisk koster når det ikke ivaretas.

Tallene er tydelige

Psykiske lidelser er en av de vanligste årsakene til sykefravær i Norge. Angst og depresjon alene står for en betydelig andel av alle tapte arbeidsdager. NAV anslår at sykefravær koster norske virksomheter titalls milliarder kroner årlig – og en stor del av dette er knyttet til psykisk helse.

Men fraværet er bare toppen av isfjellet. Det du ikke ser på fraværsstatistikken, er presenteisme – ansatte som møter opp, men ikke fungerer. Som leverer 60 % av kapasiteten sin. Som gjør feil, mister motivasjon, og til slutt slutter.

WHO: Hver krone du investerer gir fire tilbake

Ifølge en studie ledet av WHO gir hver dollar investert i behandling av angst og depresjon en avkastning på fire dollar – i form av bedre helse og økt arbeidsevne. Det er ikke veldedighet. Det er god forretning.

Tallene forteller noe viktig: å ikke gjøre noe er ikke et nøytralt valg. Det er en kostnad du betaler uansett – bare uten å få noe igjen for det.

Hva koster egentlig én ansatt som sliter?

Når en ansatt til slutt slutter, koster det typisk fra 100 000 kroner og oppover å erstatte vedkommende. Ved feilansettelse eller høy kompetansestilling kan beløpet fort overstige en halvt million. En tommelfingerregel fra bransjen er at kostnaden tilsvarer omtrent 1,5 ganger årslønnen til den som slutter – og da er ikke produktivitetstapet i perioden før avgang, eller mens en ny person lærer seg jobben, regnet med.

De fleste bedrifter har flere ansatte som sliter enn de vet om. Ikke fordi HR gjør en dårlig jobb – men fordi mange ansatte aldri sier ifra. De bærer det i stillhet, helt til de ikke orker mer.

Hvorfor sier ikke folk ifra?

Terskelen for å be om hjelp er høy. Mange er redde for å bli sett på som svake. Redde for konsekvenser på jobb. Redde for å miste kontroll over eget omdømme.

Tradisjonelle løsninger som EAP-ordninger og bedriftshelsetjeneste hjelper, men når ikke alle. Mange ansatte ringer aldri det telefonnummeret. Mange bestiller aldri den timen.

Det er her peer support gjør en forskjell

Peer support handler om å snakke med noen som har vært der selv. Ikke en terapeut. Ikke sjefen. Et medmenneske med egne erfaringer, som møter deg uten diagnose og uten journal.

For mange ansatte er dette det første skrittet de faktisk tar. Fordi det føles trygt nok.

For bedrifter betyr det tidligere intervensjon. Færre langtidssykemeldinger. Ansatte som føler seg sett – og som blir værende.