Jeg håper psykisk helse blir litt mindre skummelt å snakke om. Ikke bare i kampanjer eller på temadager, men i hverdagen. På jobb, hjemme, blant venner, mellom mennesker.
Jeg håper flere tør å si «jeg har det ikke helt bra», før det blir en krise. For jeg tror veldig mange mennesker går rundt og bærer på ting altfor lenge alene. Ikke fordi de vil, men fordi terskelen for å åpne seg fortsatt føles høy.
Jeg håper også vi blir flinkere til å forstå at psykiske utfordringer ikke alltid ser ut slik folk tror. Mange av dem som sliter mest går på jobb, trener, smiler, fungerer og ser helt normale ut på utsiden. Samtidig kan de ha det utrolig tungt inni seg.
Jeg håper også at flere får oppleve hvor mye verdi det kan ligge i menneskelig støtte og gjenkjennelse. At det blir mer normalt å snakke med noen som faktisk har kjent livet på kroppen selv. Ikke fordi mennesker med egenerfaring har alle svarene, men fordi de kan gi noe mange savner: følelsen av å bli forstått.
Hvis Peerlo lykkes, håper jeg kanskje også at færre mennesker trenger å nå bunnen før de åpner seg. At det blir mer normalt å søke støtte tidlig, mens man fortsatt fungerer, mens man fortsatt går på jobb, mens man fortsatt klarer å smile litt. Ikke først når alt har rast sammen.
Og kanskje er det egentlig det viktigste jeg håper på: at flere mennesker skal slippe å føle seg alene i det de står i.
